NepalOpprettet av Torun søn, juni 13, 2010 05:54Nasjonaldagen startet med bråvåkning i senga – ikke av salutt, men av at naboene står og spyr utenfor huset vårt. Dette skjer hver morgen – mon tro hva de fører i seg?
Finstasen ble tatt på, og turen satt mot Jawalakhel, der vi skulle møte Ingebjørn for videre transport til Baisapathi. I denne bydelen i utkanten av Kathmandu bor ambassadøren med frue. Her ble det flaggheising, barnetog og tale for dagen. Leker for barna og bingo ble også arrangert. Pølser med brød, kaker, is, brus og andre godsaker ble fortært med stor lyst. Det største minnet vil uansett være jazzversjonen av nasjonalsangen vår, fremført av et lokalt korps.
Senere på kvelden var vi invitert til hageselskap hos ambassadøren igjen. Torun hadde fått skreddersydd kjole til anledningen. Stian fikk ferdigstilt bunadsordren to dager før 17.mai. Da den store kvelden kom var det ca 30 varmegrader i lufta. Det var en kar som så dette litt ”olekt” – og det ble en varm opplevelse. Iløpet av kvelden ble det servert norsk føde i form av røkelaks, morrpølse, fenalår, brunost, og linie akevitt. Etter store mengder med ”livets vann”, whiskey, øl og vin i alle fargevarianter hos amabassadøren, gikk ferden videre til nachspiel en av ambassadens ansatte. I sin helhet ble det altså en heidundranes fest. Dagen etter var det opptelling av bunad- og kjolemateriell. Status: ett hosebånd, én sølvknapp og et sjal mindre. Tror vi kan konkludere med at det ble en bra fest.
Vi har også blitt invitert på noen middager til nepalske folk, alt fra sjefen til mer ukjente folk, men dette setter vi uansett stor pris på. Morsomt å se hvordan folk har det hjemme i husene sine - for det er store forskjeller fra moderlandet vårt.
Fotball VM er i full gang. Når kampene går på TV er det folk samlet rundt der det finnes et lite fjernsynsapparat. De mer velstående folk drar gjerne på restauranter og puber der dette sendes på storskjerm. Vi prøver å få med oss de mest interessante kampene innimellom eksamen- og rapportskriving. Torun og Jeanette har en hel drøss med rapporter som skal leveres inn i tillegg til at de har eksamen i videreutdanning i radiografi via Universitetet i Tromsø. Stian har nå avsluttet sitt arbeid på apoteket.
Ellers går tiden i Nepal mot slutten, faktiskt bare ei uke igjen. Planleggingen av det nye livet hjemme i Norge har startet. Hus, bil og hagemøbler er så godt som i boks.
NepalOpprettet av Torun ons, mai 19, 2010 06:36Ja, da har vi kommet hjem etter noen flotte uker i den lille fiskelandsbyen Huay Yang, Thailand. I de dagene vi var borte har vi spist godt, sovet mye, badet kjempemye og fått en flott brunfarge. Så spørs det bare om den forsvinner til vi skal hjem til Norge.
Folkene i Thailand er helt herlige og vi er sikre på at det blir en tur tilbake dit i de nærmeste årene. Været har vært flott og vi hadde rundt 30-37 grader hele døgnet, men huset hadde jo A/C og basseng rett utenfor døra. Av aktiviteter har det blitt gjort litt, men ikke for mye – var jo trossalt ferie. Var og snorklet i havet utenfor øya Koh Talu. Her kunne man svømme sammen med enorme mengder akvariefisk. Markedet ved grensen til Myanmar (tidligere Burma) ble også besøkt. Her får burmeserne krysse grensen en gang i uken for å selge varene sine, for så å må returnere når det blir mørkt. På markedet kunne man finne alskens, fra fisk til uante mengder med orkidéer. En tur til Pratchuap, en liten by i nærheten, ble det også tid til. Her fikk vi oppleve et stort kveldsmarked. Vi har også badet i om lag 5 timer i gjennomsnitt hver dag. Akkurat passe med aktivitet. Torun fikk tid til å lese hele tre bøker i ferien, og Stian har badet så mye som han aldri har gjort før. Det begynte å utvikle seg svømmehud mellom fingre og tær. Bilder kommer i galleriet om noen dager. Vi får bare takke så mye for lånet av huset fra tante og onkel.
Den politiske situasjonen i landet er ustabil. Maositene demonstrerer og streiker mer og mer. Det har vært en god del mord og skader den siste tiden. 28.mai har presidenten frist for å komme opp med en ny grunnlov. Prosessen rundt dette har enda ikke startet, og alle vet at en ny lov ikke vil bli innført på denne datoen. Maostene truer med enda mer opptøyer. Så vi får se hva som skjer. I forrige uke (mens vi var i Thailand) ble en nasjonalstreik på ni dager gjennomført. Alt var stengt; trafikk, butikker og til og med sykehus. Det har blitt antydet at den neste streiken vil bli enda verre, med stenging av flyplass og utkobling av telefon- og internettsamband.
I helgen er det 17. mai, og da er vi invitert til den norske ambassadørens residens i Nepal både på morgenen og på kvelden. Det kommer selfølgelig en oppdatering angående dette fasjonable besøket, den politiske situasjonen og om bunaden til Stian fungerte over helgen.
So long…
NepalOpprettet av Torun ons, april 28, 2010 06:04Ja, da var vi kommet til slutten av april, dagene går fort og været kan man ikke klage på. Det er rundt 33 grader på dagen og godt over 20 grader om natten. Siden siste innlegg har vi vært på besøk hos Ingebjørn ute i Kimti og vært på biltur i nærområde rundt Kathmandu.
Vi var så heldige at Ingebjørn tok seg tid til å vise oss rundt i Kathmandudalen, så en søndag i april fartet vi rundt til både Hattiban og Bungamathi. Lunch denne dagen ble spist på Ches Caroline, en fransk restaurant nær imigrasjonskontoret i Kathmandu. Dette anbefales for alle som skal til Kathmandu.
Nå sist helg var vi på helgebesøk ute på Kimti til Ingebjørn og Leif. Der fikk vi oppleve kino for ungene, se innsiden av en kraftstasjon, treffe skoleunger som syntes det var stas med hvite mennesker og se fotballkamp for ”non players”. Vi hadde en hærlig helg og kan ikke annet enn å takke for oss, samt skryte uhemmet av Ingebjørns ”gin and tonic”. Det ser ut til at de to norske herrene har det flott der ute på landsbygda.
Stian har nå prøvd første utkast av bunaden, som er laget av bomull. Det ser lovende ut så langt. Det blir spennende å se den 10. mai hvordan resultatet har blitt med riktig tøytype. Skredderinnen vår, Sarita, har lovet at bunaden skal være ferdig til 17. mai, men vi får se hva som skjer. Hun jobber nå for den norske desgineren Leila Hafzi, som ble kåret til årets designer for noen år tilbake. Adelige fra norden og norske kjendiser, (for eksempel Mira Craig) står også på kundelista hennes…. Og nå Stian.
I dag reiser vi til Thailand og skal besøke feriehuset til tante Oddny og onkel Vidar. Det blir spennde med tanke på at det for tiden er litt opptøyer der nede i forhold til rødskjortene, men vi håper at vi kan reise helt frem i kveld og at det blir en fin ferie. Kommer selvfølgelig rapport om dette når vi kommer hjem!
Ellers så går det bra med jobb både for den ene og den andre, og vi nyter nå bare de siste månedene i Kathmandu. Den politiske situasjonen i Nepal er ikke perfekt for tiden, og den 1. mai skal det visst bli opptøyer i stor stil i Kathmandu. Vi har fått beskjed om at det kan bli langvarig og at man burde kjøpe inn mat og vann for en stund fremover. Vi håper at dette er over når vi kommer tilbake til byen, men det blir spennende å se hva som skjer i tiden fremover.
Vi rømmer herved fra maoistene, for å se om rødkjortene har mer spenning i demonstrasjonene.
Ha det flott så lenge!
NepalOpprettet av Torun tir, april 13, 2010 12:02Ja, da var vi kommet til den 13. april, og en tredjedel av året har allerede gått. Det er merkelig hvor fort tiden går når man har det bra. Nå har det ikke blitt skrevet her inne siden vi kom ned fra fjellturen i Himalaya. Etter den tid har det ikke skjedd så mye, men litt er det jo. Vi begynner å bli vant med situasjon her nede, så derfor er det ikke mye å skrive om.
Sykehuset til Torun har vært rammet av total streik i 20 dager. Da har alle studentene vært borte fra skolen og ingen pasienter har kommet inn på sykehuset. Det er vel når slike ting skjer at man ser hvor flott et helsevesen vi har i Norge, og at vi ikke har noe å klage på. Nei, vi har faktisk ikke det! Streiken har nå gitt seg, og partene har kommet til en foreløpig enighet.
Stian har vært syk i en av ukene som har gått. Han måtte på klinikken for turister i Nepal for å få intravenøs oppvæsking. Det ble mye med diare, oppkast og lite veske og 30 grader. Han kviknet fort til igjen da han fikk væske, og fikk i tillegg noen tabeletter som virket som vidundermedisin.
Påsken ble feiret i en liten by kalt Phokara. Denne byen ligger 25 minutters flytur utenfor Kathmandu. Det skal sies at flyturen er noe spesiell med rask opp- og nedstigning, men at servicen på flyet er mye bedre en hos både SAS og Widerøe.
I Phokara ble det både båttur, hestetur, sykkeltur og flyging med paraglider. Det var en herlig helg i frisk luft og et godt avbrekk fra det hektiske livet i Kathmandu.
Vi har enda besøk av Helle Ruth Isaksen, men i morgen drar hun videre på sin ferd til Laos, Vietnam, Kambodsja og Thailand. Vi er veldig glad for at hun tok seg tiden til å komme hit på beøk og ønsker henne lykke til på ferdenJ
I kveld er det jo som sagt den siste dagen i år 2066, og i morgen går vi inn i det nye året 2067. Man kan jo lure på hvor man befinner seg når vi feirer nyttårsaften i år 2066 i Norge.
Om 14 dager reiser vi to til Thailand, der vi har fått låne huset til tante Oddny og onkel Vidar. Det kommer selvfølgelig en ny blogg fra denne turen senere.
Da er det i tillegg bestemt at vi flytter hjem til Vefsn den 22. juni - og da er vi jo hjemme til St. Hansaften.
Da gjenstår det bare å si godt nytt år!
NepalOpprettet av Torun tir, mars 16, 2010 01:02Ja da var vi kommet hjem igjen etter en flott uke i Himalaya.
Skriver noen utsnitt dra dagboken som vi førte
Dag 1.
Overlevde flyturen og er imponert over manøvringen til flygeren. Flyplassen på Lukla er utrolig, man lander i en alt for kort oppoverbakke. Men det skal sies at den var asfaltert.
Vi hadde i dag en 5 timers lett gå tur nedover slik at vi ikke skulle få høydesyke første dag.
Første overnatting er i Pakding på 2652 m.o.h. Antall skritt: 11782
Observasjoner: Smale hengebroer, posstivie folk og en del turister.
Stians sitat av dagen: mjuk start!
Dag 2.
Turen går til Namche bazar.
Det har gått bra, men har vert tungt. Man merker at man er i høyden og pusten blir tyngre.
Har vert en liten tur i hovedgata der de har internett og sendt beskjed hjem til Norge om at alt er bra! Andre overnatting er på 3440 m.o.h. Antall skritt: 14547
Observasjoner: Et hærlig turområde, mye rododendron, dype daler og høye fjell.
Sitat fra Helle: Ganske sliten!
Dag 3.
Aklimatiseringsdag- vi blir i Namche bazar denne natten også.
Besøk på verdens høgeste flyplass- Shyangboche og sykehus besøk. Torun og Jeanette fikk sjekket forholdene for strålevern og Stian fikk se apotek avdelingen.
Var på besøk i Khunde på 3840 m.o.h. Antall skritt: 12922
Observasjoner: Sett mt. Everest langt der borte i horisonten.
Sitat fra Torun: Lite pust.
Sitat fra Stian: Sokkene lukter ikke bra!
Dag 4.
Gått opp til Tengboche. 3860 m.o.h.
Tung dag- høyden merkes godt på kroppen og vi har besteget nye 600 m.o.h.
Vi har gått sakte oppover hele tiden. Tengboche er bare en liten plass med et kloster og overnattingsmuligheter i et motell. Været er blitt kaldere.
Stian har fått hodepine og på ettermiddagen kommer feberen. Vi bestemmer oss for å ikke ta noen sjanser. Torun og Stian snur nesen nedover igjen. Tar farvell med de andre og ønsker de god tur videre. Det er vemodig men en rett avgjørelse å gå ned.
Vi fikk med en portør som ikke snakker engelsk på ca. 17 år som bærer bagene vår (30 kilo), og går nedover de stupbratte 600 meterne med hodelykt på og rullesten på bakken. Stian er i dårlig form. Vi får husly og te i et lite ”hotell” nede i dalen.
Observasjoner: Portører har ikke lommelykt selv.
Ble en del sitat denne dagen…
Dag 5.
Stian er i litt bedre form men vi tar ikke sjansen på å gå opp igjen, de andre har gått videre og om vi går lenger opp må vi gå alene resten av turen. Vi snur nesen ned mot Lukla og lavlandet. Vi er vell alt for glad i livet for denne risikosporten ;)
Spiser lunch i Namche Bazar og fortsetter videre til Pakding som var første natts overnattingsted. Skritt denne dagen: ca.25 000. Overnatter på 2652 m.o.h.
Dag 6.
Vi sover lenge og tusler videre til Lukla. Bruker snaue 2,5 timer.
Førnøyde med turen og en erfaring eller ti rikere. Drikker en kaffe på Starbucks og nyter livet på ferie!
Dag 7.
Avreise til Kathmandu med fly kl. 06.30 om morgenen.
Intrykk som bør nevnes:
- Helikopter drar over oss hele tiden for å transportere syke folk ned fra fjellet
- Vi har obsertvert drivhus opp i 3500 m.o.h.
- Gått sammen med skolebarn som har to timers skolevei hver vei
- Portører som bærer opp mot 100 kg på ryggen/nakken
- Jack/mulldyr/hester som transporter alt mulig opp i fjellene til rike turister
- Utrolig naturopplevelser i hærlige Himalaya
Så nå er vi hjemme igjen!
Vi har det bra, men tenker på de andre 4 som er oppe i fjellene. Håper de når målet og får en fin tur. Torun jobber denne uken som hun skulle hatt fri, slik at det kansje kan bli tid til en tur til lavlandet i april/mai.
NepalOpprettet av Torun ons, mars 03, 2010 11:36
Ja da var nok en måned gått i Nepal- og det er under 4 igjen til hjemreise.
Denne måneden har gått veldig fort. Det har vært planlagt å skrive blogg flere ganger denne måneden, men er blitt utsatt i det lengste.
Måneden begynte med besøk fra Norge. Ingrid, Jan, Marit, Jan Einar, Vidar og Oddny var her en kort, hektisk uke. I løpet av de få dagene var vi både på likbrenning, shopping i trange smug, elefantsafari, krokodillesafari, busstur i Nepal, bryllup, gåtur i området rundt Kathmandu og mye mer. Dere kan tro det var et moro syn å se ni hvite nordmenn sittende på gulvet og spiste med hendene. Uken var full av kulturelle opplevelser og nye aktiviteter for de besøkende. Vi tror de var veldig fornøyde da de dro videre til Thailand. Og kansje var mamma Ingrid litt lettet over hvordan hverdagen egentlig var i Nepal. Vi satte utrolig stor pris på besøk hjemmefra og hadde ei flott uke.
Februar har også bydd på familieforøkelse! Mona og Magne fikk ei lita prinsesse 18. feburar. Vi har sett bilder og er veldig stolte over det lille nye familiemedlemmet. Vi gratulerer dem med tausa <3
Jobb og prosjekt går bra. Det går enda sakte med prosjektet til Stian, slik det ofte gjør når man skal prøve å sette nepalsere i arbeid.
Rett før helga kom Helle R. Isaksen på besøk. Hun skal være med på fjelltur og skal se seg om i Nepal i et par uker, før hun drar videre på nye eventyr. Det er koselig med besøk på gjesterommet J
I går søndag 28. februar var det Holi festival i Nepal. Da var det nasjonal vannkrig med både vann og maling inne i vannballongene. Vi utstyrte oss med 600 vannballonger før vi gikk ut. Det ble en minnerik dag og er nok den beste festivalen vi har opplevd. I dag er vi litt øme i kroppen og håret er litt orange- dette et resultat av farge og nærkamp med de lokale heltene.
Den 9. mars drar vi til Mt. Everest base camp på 13 dagers fjelltur. Dette blir en spennede utfordring og rapport kommer når vi kommer hjem. Har handlet inn utstyr, kvikk lunch og saft til turen, og satser på at alt går bra!
Ellers er det blitt varmere i været her nede. Vi er oppe i 11 timer i døgnet uten strøm. Vi har dermed vært en del på kafé for å få strøm på datamaskinen. Dette har ført til at vi nå føler oss hjemme på stamkafén vår. I tillegg har vi handlet en masse til vi skal på tur og er snart klare til å dra!
Som dere nok ser er livet i Nepal herlig! Det er mye som skjer og hele tiden noe nytt å oppdage. Vi ser allikevel frem til å reise hjem til Norge, starte i jobb og treffe igjen alle kjente og kjære. Send gjerne inn en hilsen i gjesteboka eller på mail!
(Helle sier: ”Hei alle der hjemme!” Spesielt du Siv Marita J)
Hilsen Stian & Torun
NepalOpprettet av Torun søn, januar 31, 2010 12:52Ja da var januar over - og i morgen kommer Ingrid og Jan med følge. Det blir stor stas!
I de foregående to ukene har dagene gått i ett og vips så var vi kommet halvveis i oppholdet i Nepal. Det er snart på tide å søke jobb hjemme i Norge, så da spørs det jo hvor man ender om 6 måneder.
På fredag skulle vi på en fjelltur- og etter gode råd fra en som også er i Nepal igjennom Fredskorpset - ble det bestemt at vi skulle ha overnatting på turen. Overnattingen skulle skje i et kloster der de tilbyr både seng og mat. Vi dro oppover til Shivapuri nasjonalpark på fredag etter jobb. Da vi kom frem til klosteret var det fullt av folk, det viste seg at denne helgen var det festival og voldsomme seremonier på gang. Vi fikk tilbud om å sove i tempelet da alle senger var utlånt. Dette takket vi ja til og trodde vi skulle få en god natts søvn før toppturen neste dag. Det ble det ikke. Da vi endelig hadde lagt oss (tre personer under ett teppe i hjørnet av tempelet) viste det seg at det skulle være bønnerop og musikk der hele natten. Trommer, blåseintrumenter på flere meters lengde og klokker var flittig brukt. Festivalen var for å øve på budistiske bønner og utholdelse. Da vi stod opp klokken halv seks lørdagsmorgen innså vi at det ikke var noen vits med topptur- var bare å komme seg hjem å få seg litt søvn. En utrolig opplevelse inn i den budistiske verden, men helgen ble ikke helt som planlagt. J
Vi ha hatt magsjau (Torun og Jeanette) og vindsomstannværk (Stian) denne måneden og håper at februar blir bedre. Det er for tiden 11 timer strømkutt i døgnet (77 timer i uken) - og mer skal det bli. Den politiske situasjonen er bedre i følge den norske ambassaden, så vi stoler på det. Spør man de infødt har de dårlig tro på atdet skal bli noe bedring. Ellers så har helgen gått til rydding, spising, soving og litt arbeid for Torun.
NepalOpprettet av Torun tir, januar 12, 2010 02:39Ja, da var jula over for denne gang, og vi har kommet til midten av januar.
Siden sist har har vi vært hjemme i Norge på ferie og på safaritur sammen med sjefen til Torun.
Jula i Norge var helt som vi ønsket at den skulle være! Været var kaldt og klart, og snøen lavet ned noen dager slik at vi fikk ordentlig julestemning.
Vi møtte mange kjente, og fikk konstantert at ungene vokser så alt for fort, det er koselig når de begynner å kjenne oss igjen mellom hver gang vi er ute på reisefot. Gudbanet til Torun kunne ikke annet en å konstantere at nå skulle gudmor ut å reise igjen til et annet land- og gav henne en god klem på reisen! Og jaggu var det ikke to voksne som var blitt ganske store rundt magen
. Blir spennende å høre hvordan det går i tiden fremover!
Vi er ganske sikre på at vi har gått opp 3 kilo hver i jula. Utrolig mye god mat å få overalt hvor vi kom. Skal jo også nevnes at den norske sjokoladen ikke er edderkoppspinn i, slik at denne ble også smakt på. Vi må vell kansje snart innse at dette må gjøres noe med. Hva var det med å sette seg nyttårsforsett?
Man kunne ha sagt så mye om jula i Norge, og alle vi traff, all den gode maten, og alle de flotte pakkene vi fikk under treet- men det kommer til å ta alt for lang tid og blir alt for kjedelig lesestoff! Dere vet hvem dere er og vi setter UMÅTELIG stor pris på dere! Tusen takk for ei fantastisk jul. Det blir jo ikke alle man rekker over på de hektiske dagene, men vi får prøve på nytt til sommeren!
Flyreisen gikk bra både hjem til Norge og på retur tilbake til Nepal. Eneste minus er at bagasjen kom for sent begge gangene. Nå sist er det plukket ut gjenstander og bagen er blitt ødelagt. Men slik er det vist å fly til Nepal, i alle fall gjennom India.
I uken nå etter jul har vi hatt besøk av sjefen til Torun og Jeanettte, og da har det blitt en del møter. En vellykket workshop ble avholdt på sykehuset, og jentene var sværtså fornøyde. Dette er en godt steg i mot en lov som regulerer bruken av medisinsk stråling. I helga dro vi til Chitwan nasjonalpark på jungelsafari på elefant ryggen og padling i uthulede trestammer mellom store og små krokodiller. I tillegg var vi på gåtur i jungelen. På denne gåturen fikk vi beskjed om å springe sikksakk eller opp i et tre om vi skulle møte på et sint neshorn. Spennende!
Nå er det bare 3 uker så kommer Ingrid & Jan, Marit & Jan Einar og Oddny og Vidar. Da blir det nye eventyr! Vi gleder oss!
(Sjekk ut bildene i galleriet)
